Einer Bjertesen Gjelsten

[10082]

På vegne av en amerikansk slektning søker jeg etter informasjon om Einer Bjertesen Gjelsten. Jeg har følgende data om ham:

Født 12.08.1844 i Gjelsten, Møre og Romsdal
Døpt 22.09.1844 i Vestnes kirke
Gift med Hanna Hansdatter 12.11.1865
Død 26.05.1886

Dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-88

FT1865: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... 2801#nedre

Død: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-208

Det påstås at Einer forlot sin familie etter 1865 for å søke lykken i Kristiania, men jeg har ikke klart å spore ham her. Det merkelige er at hans død er oppført i kirkeboken for Fiksdal uten begravelsesdato eller oppholdssted. Kan det være at familien har fått ham dødsforklart etter ca. 20 års fravær? To av Einer og Hannas sønner dro til Amerika for å legge seg opp penger. Da de kom tilbake til Norge, kjøpte de tilbake gården Gjelsten som de måtte selge ved Einers forsvinning. Kan det være at de fikk Einer dødsforklart for å sikre seg at de hadde full eiendomsrett til gården?

Jeg håper noen kan gi meg forslag til hvordan jeg kan komme til bunns i denne saken.

[dn25459]

Dødsformodning skulle det vel bli avsagt dom for i Romsdal sorenskriveri. Det blir å leite i protokollane der - datoen har du i kyrkjeboka.
Det kan vel vere ein ide å lese kva det står i bygdebøker om gards- og bruksnummeret.
Eg trur det er:

Gards- og slektshistorie for Vestnes - Tresfjord
Bind: 2?
Undertittel: Fiksdal sogn
Av: Olav Rekdal
År: 1977
Utgitt: Vestnes kommune
Sidetall: 640 s.
Kilde: BIBSYS

[10082]

Vet du hvordan man får tilgang til protokollene for Romsdal sorenskriveri, finnes de på Riksarkivet på Sogn?

[Tore Kristiansen]

Han bodde sammen med familien sin på Vestnes i FT1875.

Så da må det ha vært etter 1875 at han forsvant.

[Tore Kristiansen]

Er det ikke helt sikkert at Einer forsvant?
I 1886-matrikkelen står han fremdeles som brukar på garden.

[Helge Bjerkevoll]

Det som står i Gard og slekt Vestnes, Fiksdal Sogn er i følge grunnbokregisteret "at i 1886 sel og skøyter Einar Innigarden fra seg og sine..."

"Sjølv reiste Einar so <<te Austlande>, for som han sa, å kjøpe seg annan gard. Og på den turen omkom han."

Garden ble senere tatt igjen etter odelsretten av sønnen Bjarte med skøyte av 1890.

[Tore Kristiansen]

Da har Helge sitert bygdeboka, men jeg legger allikevel ut det som jeg har funnet, siden jeg har brukt en halvtime på det.

I pantebok 20 for Romsdal sorenskriverembete, folio 109a (nederst på høyresida) står innført skjøtet der Einar selger garden. Øverst på neste side har han undertegnet skjøtet 25. mars 1886. Dette skjøtet ble tinglyst 2. og 3. april 1886 på månedstinget, og da har han nok også vært til stede.

Ut i fra dette virker det som om Einar Bjartesen har vært på Gjelsten helt til han døde i mai 1886.

I panteregistret for Vestnes finner du flere tinglysninger som angår garden, og der ser du at Bjarte Einarsen, kjøper garden tilbake i 1890 for 8300 kroner. Og det skjøtet finner du i pantebok 21, folio 459a.
Jeg har søkt i emigrantlistene fra Ålesund, Bergen og Kristiansund for å se om Bjarte dro til Amerika før 1890, men jeg har ikke funnet ham.

[Osvald Rydjord]

Einar Bjateson Gjelsten og familien står omtalt på s 386-388 i "Fiksdal sogn". Han får 11 barn fra 1866-1886, flere av dem drar til Amerika. Jeg referer noe fra s 387: "Om Einar Bjarteson seies det soleis at "han dreiv ikkje garden skikkeleg - var for stor på di te å hefte se mæ småarbei". Verre var det at "han drakk". Dette høvde lite for den som fekk so mange munnar å mette. Og so viser grunnbokregisteret, at i 1886, same året som hans 11te barn vart fødd, sel og skøyter Einar Innigarden frå seg og sine, for kr 7400, og utan kår, til Tomas Karoliusen Tendø. Sjølv reiste Einar so "te Austlande", for, som han sa, å kjøpe seg annan gard. Og på den turen omkom han."

i praksis var det likevel enka og barna som drev gården da Tomas måtte flytte ut i 1890. Så vidt jeg kan se var gården i familiens eie fram til 1951.

[Helge Bjerkevoll]

Jeg har søkt i emigrantlistene fra Ålesund, Bergen og Kristiansund for å se om Bjarte dro til Amerika før 1890, men jeg har ikke funnet ham.

Nei Bjarte var handelsmann i Ålesund. Dreiv ikke garden selv. Det var det mor og søsken som gjorde.
Av søskena som reiste til Amerika kom Jacob heim att og overtok seinare garden (1907). Jacob har stor etterslekt her i distriktet.

I startinnlegget står det Hanna Hansdtr. Skal være Hanna Andersdtr.

Det står en god del om denne familien i bygdeboka som blir for mye å gjengi her.

[10082]

Til Tore Kristiansen: Hvis Einer hadde bodd på Gjelsten til han døde, ville jeg vente at han ble begravet på Fiksdal kirkegård, og at hans siste oppholdsted var Gjelsten. På disse punktene er kirkeboken tom. Enig?

[dn25459]

Her er det mykje som tydar på at Einar ikkje vart gravlagd i Fiksdal.
Dødsdato er oppgitt 25. mai medan innføringa i klokkarboka er etter ein som døydde 4. oktober.
Det ser ikkje ut til at ministerialboka eksisterer for dette året - kanskje ville det stått noko meir der.
Ser heller ingen ting i dagsregisteret til soknepresten.
Presten har nok fått eit brev frå der Einar døydde og evt. vart gravlagd, og deretter ført det inn i kyrkjeboka. Klokkaren har også ført det inn i klokkarboka.

Dersom han døydde og vart gravlagt ein annan stad, vi han også vere innført i kyrkjeboka der. Men kvar skal ein leite? Ikkje umogleg - tidsrommet er ikkje stort og det skulle vere ein plass på Austlandet.

[Helge Bjerkevoll]

Tror nok at de opplysninger Tore har funnet om gårdsalg og de opplysninger en har fra bygdebok og kirkebok er god nok dokumentasjon på at Einer Bjartesen har dødd så langt fra hjemmet i 1886 at han ikke har blitt brakt hjem for å bli begravet.

Å frakte et lik fra Østlandet til Romsdalskysten i de dager måtte jo ta flere dager når fremkomstmiddel i beste fall var hest og kjerre (toglinje til Hamar) om en tok landeveien, eller flere dager med båt om en reiste langs kysten. Og hvem skulle ta seg av dette og sørge for å få den døde hjem. Ikke hadde en kjøleanretninger heller og dette var jo etter 25. mai.
Vi vet også at de opplysninger bygdebokforfatteren her har fått er fra folk som levde på denne tida. Bygdebokforfatter Rekdal hadde selv farmor fra Gjelsten (nabobruket) fødd 1837 og ho levde til forfatteren var godt voksen. Ho og mange andre informanter som var voksne i 1886 og som levde da Rekdal i 1920-åra gikk rundt og skrev ned opplysninger til en gards- og slektshistorie mener jeg her er til å stole på.

[10082]

Jeg vet ikke om denne diskusjonen er avsluttet, men jeg er overveldet over hvilken respons mine spørsmål fikk. Tusen takk alle sammen. For å gjøre bildet komplett, kan jeg fortelle at min amerikanske tremenning Nancy, er datterdatter av Einara Gjelsten, datter av Hanna og Einer. Einara ble gift med Julius Aasehaug, min grandonkel i Borgund. De emigrerte begge til USA og havnet omsider i Seattle.

[10082]

Da har jeg lånt "Gards- og slektshistorie for Vestnes - Tresfjord, Fiksdal Sogn, andre del" på biblioteket. Det som sies ovenfor stemmer veldig godt med det jeg har lest til nå. Jeg har også gått gjennom samtlige kirkebøker for Kristiania i 1886 og lett etter dødsfallet til Einer, uten å finne ham. Videre har jeg søkt i kirkebøker på steder han kan ha passert på veien til Østlandet, med samme resultat. Det som slår meg er at han trolig må ha reist med en hel del penger i lommene, siden han har solgt gården for kr. 7.400,- for å kjøpe en annen på Østlandet. Han var dessuten beskrevet som en person som drakk, og man kan kanskje ikke se bort fra at han har kommet i "dårlig selskap" på turen og kanskje blitt ranet og muligens drept. Er det noen som vet om der er institusjoner i Norge som kan svare på om det er begått forbrytelser i 1886 som har ført til dødsfall (f.eks. et sentralt kriminalregister)?

[dn25459]

Polititidende byrja å kome ut 1886.
Sjå Wikipedia Polititidende
Bladet er klausulert, men kanskje vert det gitt høve til innsyn etter forespørsel.
Gunnerusbiblioteket på NTNU (Trondheim) ig Nasjonalbiblioteket har i alle fal bladet.

Lykke til! Spennande å få høyre om du finn ut noko.

[dn25459]

I perioden 1886-1890 vart det utført 10 drap på menn per år så det skulle vere relativt greitt å halde orden på det.
Kjelde: Statistisk sentralbyrå.