Kildetips og slektshistorier fra våre ledere

Slekt og Data har mange dyktige slektsforskere, blant annet våre flinke distriktslagsledere. Her finner du deres beste tips og slektshistorier.

Kildetips og slektshistorier

I helgen var Slekt og Datas distriktslagsledere samlet på Gardermoen for faglig påfyll. I den forbindelse benyttet vi anledningen til å få høre litt mer om deres eget slektsforskerarbeid. De fikk derfor to spørsmål de måtte svare på:

1. Kan du dele et godt slektsforskertips med våre lesere?

2. Kan du dele et interessant funn du har gjort i slektsforskerarbeidet ditt?

Arnstein Kjelaas

Arnstein Kjelaas, leder Slekt og Data Salten

  1. Jeg vil anbefale folk å ta i bruk kilder i de lokale arkivene. For eksempel skoleprotokoller. Jeg jobber i Arkiv i Nordland og ser at det er en kilde som ikke er så mye brukt. Her finner du blant annet ofte navnet på faren til elevene.
  2. Å lage mitt første slektstre er noe av det artigste jeg har opplevd. Det var også spennende å finne ut mer om slektningene mine som emigrerte til i USA.

Eva Erntsen

Eva Erntsen, leder Slekt og Data Telemark

  1. Bruk Facebook og Google i slektsforskningen din. Det er noe mange glemmer.
  2. Jeg hadde en grandonkel som drev med slektsforskning. Han sa at jeg var tiende generasjon etter Petter Dass, og i slekt med Elias Blix. Etter jeg begynte med slektsforskning selv, har jeg ennå ikke funnet spor etter Petter Dass i slektstreet mitt. Jeg har også funnet ut at jeg er i slekt med stefaren til Elias Blix og ikke direkte med Elias Blix. Det var stefaren sin han tok etternavnet sitt fra.

Hilde Wedde

Hilde Wedde, leder Slekt og Data Buskerud

  1. Bruk Nasjonalbiblioteket. Det blir av og til litt bortglemt.
  2. Jeg visste at farmor hadde mange søsken, men hadde ingen oversikt over etterkommerne deres. Da jeg begynte med slektsforskning fant jeg blant annet ut at jeg hadde sunget i kor med en av dem i fem år.

Per Herstad

Per Herstad, leder Slekt og Data Nord-Trøndelag

  1. Bruk Trondheimbasen om du har slekt i Trøndelag. Det finnes også kilder knyttet til andre deler av landet der.

Åge Nortun

Åge Nortun, leder Slekt og Data Møre og Romsdal

  1. Bruk de kommunale protokollene. Jeg har blant annet brukt formannskapsprotokollene mye. Der står det om folk som har fått lån, folk som har fått sparken og om tvister som har blitt løst. Med mer.
  2. Slektsforskning er så morsomt og alt jeg finner ut er gøy. Ekstra gøy er det når jeg klarer å tette hull jeg har hatt en stund.

Jan Fredrik Sagdahl

Jan Fredrik Sagdahl, leder Slekt og Data Sør-Trøndelag

  1. I konkursarkivene i statsarkivene kan du finne mye. Blant annet regnskap og billag. Om det ble gjennomført en auksjon etter konkursboet finnes det også arkivmateriale for dette i statsarkivene.
  2. Slektsforskning har lært meg at du bør tro på rykter. Da jeg begynte med slektsforskning i 20-årene hørte jeg av og til farfaren min snakke om et søskenbarn han hadde i Frankrike. Men jeg klarte ikke å finne noen slektninger der. Så fikk jeg kontakt med et yngre søskenbarn av han, og han snakket også om dette søskenbarnet. Etter hvert fant jeg ut at dette søskenbarnet hadde utvandret til USA, og vervet seg til første verdenskrig. Da ble han sendt til Frankrike, og giftet seg der med en fransk dame. Han fikk også barn med henne. Senere dro alle sammen tilbake til USA på 1920-tallet.

Halfdan Mørland

Halfdan Mørland, leder Slekt og Data Aust-Agder

  1. Jeg fikk engang en stor bag med brev og kvitteringer fra 1800-tallet, hvor jeg fant masse spennende. Så om du får tak i gamle dokumenter som har tilhørt familien, rot i disse.
  2. Min kones tippoldefar kom fra Tyskland. Han var nok en sjarmør, for han klarte å få en mye yngre kone. Han giftet seg med henne som 68-åring. Det måtte han, for kort tid senere fikk de to et barn.

Odd Martinsen

Odd Martinsen, leder Slekt og Data Østfold

  1. Dødsfallsprotokollene i lensmannsarkivene er en interessant kilde. Her finner du blant annet navnet på arvinger, og navnet på barna deres om arvingene selv har gått bort. Noen av disse finnes i Digitalarkivet, mens resten finnes i statsarkivene.
  2. Jeg fant ut at mormors fetter var nazist og med i statspolitiet. Han het Arne Tofteberg, og ble drept i en aksjon som Osvald-gruppen gjennomførte i 1942. I Filmavisen finnes et opptak av begravelsen hans, med flere kjente nazister tilstede.

Brit Hauge

Brit Hauge, nestleder Slekt og Data Vest-Agder

  1. Bruk skjøtene for å finne informasjon om eiendomsoverdragelser. Gamle kart er også en spennende kilde. I Bergen finnes det en kartportal, Bergis, hvor du kan finne opplysninger om hus og folk i Bergen fra 1686 til begynnelsen av 1900-tallet.
  2. Jeg undersøkte hvor oldeforeldrene mine hadde bodd i Bergen, og oppdaget at de hadde hatt flere adresser jeg ikke kjente til fra før. Det har gjort det til en helt ny opplevelse å gå rundt i byen.

Tore Mehl

Tore Mehl, leder Slekt og Data Hordaland

  1. Det er ikke alle som er klar over hvor mye skiftene kan fortelle oss om livet og etterkommerne til våre forfedre.
  2. Jeg var med på et registreringsarbeid for døpte i Kvinnherad i perioden 1660 til 170 Der var det en jente som skulle forklare hvem barnefaren var. Hun beskrev han som en mann som kom roende inn viken, lå med henne og som ingen senere har sett.

Heidi Ringsrød

Heidi Ringsrød, leder Slekt og Data Hedmark

  1. Jeg bruker tipskilder som inngangsport til originalmateriale. Spesielt mye bruker jeg Familysearch
  2. Jeg klarte å spore opp min ukjente oldefar, noe som førte til at farmor fikk sju halvsøsken. Jeg har også klart å finne et bilde av han i en database på nettet.

Kjell Helge Moe

Kjell Helge Moe, leder Slekt og Data Oppland

  1. Branntakstprotokollene er en spennende kilde.
  2. Jeg fant min ukjente oldemor gjennom skifteprotokollen etter sønnen hennes. Han var sjømann og døde i New York.

Kjell Loen

Kjell Loen, leder Slekt og Data Sogn og Fjordane

  1. Snakk med folk. Plutselig kan du tilfeldig få et tips om noen nye slektninger du ikke visste om.
  2. Jeg har blant annet funnet ut at en av mine forfedre gjennomførte et giftdrap på Jæren på 1700-tallet.

Oddvar Lilleaas

Oddvar Lilleaas, leder Slekt og Data Rogaland

  1. Norges bebyggelse-bøkene, som du finner på Nasjonalbiblioteket, er en veldig spennende kilde. Disse kom ut på 1950-tallet og inneholder bilder av gårder og hus, samt informasjon om de som bor der. Ellers er det et godt tips å oppsøke sider på nettet som viser bedriftseiere og ulike styrer, om du ønsker å få tak i et fødselsår på noen som lever i vår tid. For eksempel proff.no.
  2. Svigermor levde som enebarn til hun var oppe i 80-årene. Da fant vi ut at hun hadde sju søsken.

Lars Jørgen Ormestad

Lars Jørgen Ormestad, nestleder Slekt og Data Vestfold

  1. Aviser er en viktig kilde til personopplysninger. Både de du finner i Nasjonalbiblioteket og de du finner i avisenes egne arkiver.
  2. I familier med mange barn, ser du av og til at de har blitt mindre og mindre oppfinnsomme når det gjelder å gi barna navn. At sjuende barn omtrent får navnet Syver og åttende barn blir hetende Otto, det er litt morsomt.

Tom Arild Kristiansen

Tom Arild Kristiansen, nestleder Slekt og Data Nord

  1. Registreringssentral for historiske data (RHD) kan være et godt alternativ til Digitalarkivet.
  2. Jeg har funnet ut at jeg hadde en forfar som rømte til USA på grunn av sin tro.

Sigbjørn Elvebakke

Sigbjørn Elvebakken, leder Slekt og Data Oslo/Akershus

  1. Kontrollbøkene fra flyktning- og fangedirektoratets arkiver fra 1944 er en god kilde til tvangsevakueringa fra Finnmark og Nord-Troms. Her finner du blant annet legitimasjonskort og mye personopplysninger. Blant annet beskrivelse av utseende.
  2. Jeg var nylig på Statsarkivet i Trondheim. Da fant jeg arkivmateriale knyttet til dødsboauksjonen etter min oldefar. Den varte i fire dager. Min farmor var også tilstede, selv om hun ikke hadde kontakt med oldefar mens han levde. Hun kjøpte blant annet to par sko.

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad