Kampen om Norge

Det er 9. april 1940. Tyskland angriper Norge til lands, til vanns og fra  luften. De blir møtt av et land med svakt forsvar og til dels kaospreget mobilisering. I de drøyt to månedene det tar før Norge kapitulerer blir rundt 57 000 nordmenn mobilisert. Rundt 860 militære og over 300 sivile nordmenn mister livet.

Foto: NTBs Krigsarkiv/Riksarkivet

90 dagers førstegangstjeneste

Norge har lange tradisjoner for verneplikt og det å ha en stående mobiliseringshær. Men førstegangstjenesten har tidvis vært mye kortere enn den er i dag. I månedene før 9. april er den for eksempel på 90 dager. De rundt 100 000 mennene som stod på mobiliseringslistene til Forsvarets landstyrker denne aprildagen for 78 år siden hadde derfor til dels lite militær trening. Det var også bare deler av styrken som ble mobilisert.

– Det er ulike meninger om hvorfor ikke flere ble innkalt og hvorfor Norge var så dårlig forberedt. Noen historikere mener utenriksminister Halvdan Koht og regjeringen burde sett hva som kom, mens den andre leiren mener de ikke hadde forutsetningen til å gjøre det, sier Kurt Henrik Dalmo, doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Tromsø.

Manglende etterretningssystem

Han viser til faktorer som at Norge manglet et operativt etterretningssystem, og manglende samordning mellom departementer og statsråder. Det var også en stor tro på at den britiske marinen var i stand til å beskytte sjøterritoriene utenfor Norge. Mange trodde i tillegg at tyskerne var på vei mot Nederland og ikke Norge, da det kom melding om at militære skip la ut fra tyske havner. Da angrepet på Norge var et faktum, reagerte de norske myndighetene raskt, selv om det i starten var forvirring om hvordan mobiliseringen skulle skje. Dette skulle få følger for tiden videre.

– Først ble det sendt ut en stille mobilisering pr. brev, og ikke på radio. På grunn av den dels dårlige organiseringen og mobiliseringen, ble mange av de innkalte soldatene forhindret i å melde seg til tjeneste da innkallingen først nådde dem. Noen steder var mobiliseringslagrene med utstyret de norske soldatene trengte allerede i tyske hender eller bombet. Andre steder befant de innkalte soldatene seg innenfor okkuperte territorier og slapp ikke ut. Men mange kom seg likevel frem til mobiliseringsplassene klare for kamp, sier Dalmo.

Over 130 000 tyske soldater

Den 9. april var det 11 000 tyske soldater i Norge. Fra 10. april til 15 juni kom det rundt 126 000 til. Motstanden mot dem ble organisert ulikt fra kampområde til kampområde. – I Sør-Norge snakker vi om to deler: Det sentrale Østlandet og dalførene, som ble kalt hovedfronten. Så har vi områdene utenfor hovedfronten. Der måtte de ulike divisjonene, altså enhetene soldatene var inndelt i, i mange tilfeller ta sine egne vurderinger og hadde ikke så mye støtte. Mange av soldatene overgav seg uten motstand, og noen trakk seg inn i Sverige. Denne manglende kampviljen fikk mange sjefer kritikk for i Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, sier Dalmo, og legger til at det er flere forskjellige forklaringer på hvorfor dette skjedde. Et fellestrekk er nok at avdelingene så situasjonen som håpløs.

I Nord-Norge angrep ikke tyskerne så mye lenger nord enn Narvik i begynnelsen, og de norske styrkene fikk dermed mer ro til å forberede seg på det som ventet enn lenger sør i landet. – I hele Nord-Norge bestod mannskapet av 15 000 mann. I området mellom Narvik og Tromsø befant rundt 10 000 av dem seg. Selve kampavdelingen bestod av 5000 mann. Fra og med 20. april fikk de også hjelp av allierte styrker fra Frankrike, Polen og Storbritannia. Disse hadde tidligere bistått i kampene i Sør-Norge, sier Dalmo og legger til at dette samarbeidet ikke nødvendigvis gikk så knirkefritt. Storbritannia hadde nemlig i stor grad en kolonimaktholdning mot Norge som militærmakt. De hadde ikke tiltro til småstaten Norge og landets evne til å forsvare seg.

På den andre siden bestod de britiske styrkene av reservestyrker uten trening i klimaet vårt og med manglende organisering. I Sør-Norge kapitulerte de siste styrkene 5. mai, mens Nord-Norge holdt ut frem til 9. juni. De drøyt to månedene felttoget pågikk døde rundt 860 norske soldater.

Hvordan finne informasjon til de som deltok i kampene og sivilbefolkningen?

Om du vet hvilken militær divisjon vedkommende var i, er det enkelt å finne informasjon. Om du bare vet hvilket område vedkommende bodde i må du nøste litt mer. Da må du først finne navnet på divisjonen for å kunne lete videre. Et sted å oppsøke for å finne denne informasjonen er ulike Facebook-grupper for militær historie, for eksempel «WW2 fra Narvik til Kirkenes» (Nord-Norge), «Norsk Krigshistorisk Forening» (norsk krigshistorie fra 1563 til nå), «Andre Verdenskrig i Nord-Norge», «Norge i krig 1940–1945». Men her vil de ofte bare vise til hvilket infanteriregiment eller bataljon som kjempet i det området. Om den du leter etter var i en støtteavdeling, for eksempel samband og ingeniør, må du lete litt mer. Du kan også lete etter informasjon i 15 bindsverket Krigen i Norge 1940. Den har et bind for hver del av landet der kampene pågikk. Disse bøkene ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Forsvarets krigshistoriske avdeling

Når du har divisjonen kan du oppsøke Riksarkivet og arkivet Forsvarets krigshistoriske avdeling. Her finner du en oversikt over alle landstyrker og noe av marinen, med navnelister. For noen avdelinger ligger det flere navnelister, fra mobilisering, omorganisering og demobilisering. Det finnes også mange rapporter fra både overgivelse og annet. Men der er det ikke alltid nevnt navn. Skal du finne noen som var i marinen bør du lete etter avdeling (1.-3. sjøforsvarsdistrikt eller direkte på skip).

I arkivet etter Forsvarets krigshistoriske avdeling ligger det også en del rapporter fra fylkesmennene, der kommuner meldte hva som skjedde i deres område under felttoget og hvordan samfunnet eventuelt ble rammet. Hvor detaljerte rapportene er kan variere. Noen av disse ligger også i statsarkivene.

Aviser

Her kan det finnes noe informasjon, men husk at mange aviser kom under tysk kontroll veldig raskt. De norske avisene ville i tillegg holde moralen oppe, så notiser om falne og lignende vil du gjerne ikke finne i disse.

Våre falne

Alle nordmenn som døde under krigen, minus de som var i tysk tjeneste, vil du finne i databasen Våre Falne. Den ligger på VGs nettsider. Informasjonen fra basen kommer fra boken med samme navn og er en videreutvikling av digitaliseringsarbeid Slekt og Data har gjort.

Bøker og tidsskrifter

Det er skrevet svært mange bøker og artikler om andre verdenskrig og okkupasjonsdagene. For å få en oversikt over hvilke artikler som finnes om temaet kan du bruke søkebasen Norart fra Nasjonalbiblioteket. Den fanger opp artikler som er skrevet i lokalhistoriske tidsskrift og bøker med mer. Ellers finnes det også mange memoarbøker på Nasjonalbiblioteket. For eksempel har de fleste regiment som forsvarte Norge i 1940 skrevet ned sin historie.

Museer

Mange museer og samlinger har informasjon om denne perioden av norsk historie liggende. Hva som finnes hvor avhenger av museet. Det kan for eksempel være rapporter og beretninger fra kampene, dagbøker og ulike typer skrifter som kanskje ikke er så lett å få tak i andre steder, som hovedfags-/mastergradsoppgaver.

Kilde: Kurt Henrik Dalmo

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Faktaboks

Noe kan finnes i arkivet etter Vernepliktsverket (RAFA4740 Forsvaret, Vernepliktsverket) hos Riksarkivet. Ifølge Arkivportalen.no er tidsrommet for dette arkivet 1924–2003 og det er på 35 hyllemeter. Det kan være  et utgangspunkt.

Et annet alternativ er å søke i arkivene etter avdelingen som de tilhørte, det vil si divisjon eller regiment.

Dette kan være lagret i et statsarkiv.

Annonse:

banner ad