Hva hørte våre forfedre og -mødre?

Familiehistorier er stort sett lydløse. Vi har gjerne en del fakta om våre forfedre, ofte noen bilder og kanskje vet vi noe om hvilke omgivelser de levde i. Men hvordan lydmiljøet rundt dem hørtes ut, er det gjerne ikke så mange som vet. I denne artikkelen skal vi prøve å gi noen svar.

Foto: Kristian Helgesen

Lese mer?

For å lese resten av denne siden må du være logget inn.

Når du har meldt deg inn og betalt medlemskontingenten i Slekt og Data, får du tilgang til denne og mange andre sider, samt gode medlemsfordeler.

Logg innBli medlem

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Hvor finnes lydarkivene og hvordan kan de brukes i slektsforskningen?

  • Først og fremst bør det nevnes at Nasjonalbiblioteket har tilgjengeliggjort NRKs radioarkiv tilbake til 1930-årene. Dette er søkbart og inneholder 1,7 millioner opptak, hvorav 70 000 som er tilgjengelig for alle gjennom Nettbiblioteket. Her er det rike muligheter for å søke f.eks. på personer, steder, bedrifter eller organisasjoner. Du kan for eksempel søke på «Drammen». Da får du opp i alt 1359 treff fra 1930-årene og framover. Blar man litt her, eller i søket etter andre byer, vil du se at det kan være mye relevant materiale for de som er interessert i lokal-, slekts- og personalhistorie. Her kan en f.eks. høre Hans Johansen (f. 1886) kåsere om «Den gamle brannvakta i Drammen».
  • Det er også mulig å få opp treff i programrapportene for innhold i program som ikke er bevart. Da vet du i alle fall at din formor eller forfar var på radio, selv om det selvsagt er kjedelig å ikke få hørt stemmene deres.
  • Nasjonalbiblioteket sitter også på andre typer lydmateriale, for eksempel lokale folkemusikkopptak. Kanskje har du en spelemann i slekta som finnes i dette arkivet? Dette er foreløpig kun tilgjengelig i bibliotekets lokaler.
  • Det er i tillegg verdt å nevne at mange arkiver, biblioteker og museer vil ha lyd- og filmopptak med muntlig historie, folkemusikk og annet materiale som kan være relevante for slektsforskere. Det muntlige historiematerialet i denne sammenhengen kan dreie seg om alt fra generelle intervjuer med eldre personer om «gamle dager» til mer systematiske undersøkelser, knyttet til emner som stedsnavn, lokalsamfunn, arbeidsliv eller andre forhold. Det eksisterer ingen samlet oversikt over dette materialet, men Nasjonalbiblioteket arbeider for tiden med en utredning for å kartlegge det audiovisuelle materialet i ABM-sektoren. I tillegg vil lokale historielag og andre kulturvernorganisasjoner eller kommuner ofte sitte på slikt materiale, enten som egne prosjekter eller i forbindelse med bygdebokarbeid og så videre.

Kilde: Dag Hundstad/Norsk Lokalhistorisk Institutt