Har sporet opp over 338 personer

Siden 2013 har Inger Marit Nygård i Frelsesarmeens ettersøkelsestjeneste sporet opp folks forvunnede familiemedlemmer og venner.

Funnet flere hundre personer

– Siden vi er Frelsesarmeen tror mange at vi kan utføre mirakler, men det er altså ikke tilfellet, ler Inger Marit Nygård.

Da hun ble ansvarlig i Frelsesarmeens ettersøkelsestjeneste hadde hun egentlig blitt pensjonist, men tok sjansen på å si ja da hun ble spurt. Siden den gang har hun sporet opp over 338 personer og gjenforent familier og venner. Hun forteller at de blant annet hjelper folk å finne biologiske fedre.

– Men da er det et krav at farskapet enten er idømt eller erkjent. Det er ikke nok at en gammel tante tror det er en som heter Ole Olsen og kom fra Nord-Norge, sier hun.

Tar først kontakt med den som blir lett etter

Uansett hvilken sak hun jobber med, tar hun kontakt med den som blir lett etter og forteller at noen ønsker kontakt.

– De aller fleste ønsker kontakt, men det er enkelte saker hvor vi må melde tilbake til den som leter at det dessverre ikke var ønskelig. Dette kan for eksempel være i saker hvor noen leter etter faren sin, og faren enten har fått ny familie i etterkant eller at barnet er et resultat av utroskap.

Hjelper adoptivbarn

En annen gruppe som ofte tar kontakt er adoptivbarn som er på jakt etter biologisk familie.

– Mange har fått vite navnet på foreldrene fra Fylkesmannen, men fått beskjed om at Fylkesmannen ikke vet hvor biologisk mor og far befinner seg. Da ber de ofte den adopterte om å ta kontakt med oss. Men det viser seg ofte at mange venter så lenge med å finne ut av opphavet sitt at foreldrene er døde. Da er det naturlig nok veldig som er interessert i å finne ut om de kan ha noen halvsøsken. Det er ofte vi klarer å løse slike saker. Om jeg finner ut hvor noen er begravd, for eksempel gjennom Slekt og Datas gravminnebase, skriver jeg ofte til kirkekontoret og spør hvem som er fester av graven. Det er ofte barn av avdøde, sier Nygård.

Finner spor overalt

Noen av sakene hun jobber med er også internasjonale. Da får hun ofte hjelp fra lokale Frelsesarmé-kontorer i de respektive landene. Men hun bruker også nettet mye.

– Jeg leter og leter, kreativiteten er stor selv om jeg er gammel. Og ofte kan sporene komme fra veldig uventede hold. Da jeg leste en krim av Annika Bengtson skrev hun blant annet om hitta.se. Den siden måtte jeg bare gå inn og sjekke ut, og har brukt den mye i etterkant, sier Nygård.

Leter etter venner

Det er ikke bare familie som blir ettersøkt, noen er også på leit etter venner de har mistet kontakt med.

– Ei australsk dame tok kontakt med oss nylig og fortalte at hun hadde hatt en venninne da hun bodde i India som het Olsen, og lurte på om vi klarte å finne henne. Hun hadde fødselsdato, men var usikker på fødselsåret. Jeg gikk til Sagats skattelister og slo opp på denne, for året 2001. Ved hjelp av fødselsdato og fornavn klarte jeg å spore henne opp, men det viste seg at hun hadde et helt annet etternavn da, sier Nygård.

Givende arbeid

Hun forteller videre om et givende arbeid.

– Gjennom arbeidet får jeg innblikk i mange mennesker liv, og jeg opplever hvor viktig det er både å finne og bli funnet. Særlig gjelder dette adoptivbarn som, selv om de har hatt det bra, bærer på et ønske om å finne biologisk familie.

Les mer om

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Les mer om

Annonse:

banner ad