Etter to medlemsmøter om "bygdebøker"

Både Skiptvet og Rygge gir ut bygdebøker.

På møtene i mai 2022 hadde Slekt og data Østfold besøk av to av «bygdebok» prosjektene i distriktet. Møtet som var på Mysen 11. mai hadde besøk av bygdebokkomiteen i Skiptvet. Møtet på Roald Amundsens Fødested en uke senere hadde besøk av Ketil Johansen som alene står bak bøkene «Rygge-Bosteder og slekter».

Forskjellen på arbeidsmåten i de to «prosjektene» kunne ikke vært stort større. I Skiptvet arbeider en komite på ca 10 personer og en forfatter på full tid. I Rygge er det bare Ketil Johansen som tar seg av nesten hele prosessen ved siden av full jobb. Han har hjelp til korrekturlesing og litt annet, men det aller meste tar han seg av selv. Vi kan selvfølgelig ikke vurdere om et sluttprodukt er bedre enn et annet, men begge selger bra og får bra omtale.   

Kildene

Begge prosjektene bruker selvfølgelig de kildene slektsforskerne kjenner godt til. Dessuten er begge opptatt av hvor folk bodde eller hvem som bodde på de forskjellige plassene til enhver tid. Her kommer kart, branntakster og forskjellige rettsdokumenter inn. Skifter er naturlig nok sentralt.

En av kildene som Oddvar Svendsen, forfatter av Skiptvetbøkene, viste var totalt ukjent, i hvert fall for meg. Det er https://kilden.nibio.no. Nibio (Norsk Institutt for bioøkonomi) har samlet en omfattende mengde informasjon om arealbruk, naturressurser og samfunnsøkonomi. I arbeidet med bøkene var det utviklingen i bosetting og arealbruk illustrert ved gamle kart, som var av interesse.

Ketil Johansen har samlet stoff til bøkene over mange år. For hvert bind som utgis henter han stoff fra ca 6000 sider med tekst. Teksten kompletteres med bilder og illustrasjoner. Han oppsøker personer som har en historie å fortelle og låner bilder til historiene.

Tips

  • Det gjelder å være bevisst på å sette strek. Man vil alltid kunne finne mer ved å legge ned et antall timer. Man bør vurdere om det er lurt.
  • Innholdsfortegnelse og navneliste øker verdien av boka betydelig og bør være obligatorisk.
  • Bilder gjør boka mer lettlest. Arkivering av bilder er meget arbeidskrevende og Ketil Johansen har vurdert det til å være for omfattende. Lagring i en mappestuktur som knytter bildene til steder er tilstrekkelig.
  • Bilder skannes i «høyeste oppløsning». Dette var et godt råd, men er i praksis avhengig av hva det er. Epsons beste skanner har 12800 DPI som beste kvalitet. Det er sjelden originalene har behov for så mye detaljer. 2400 DPI er også ganske mye, i hvert fall hvis originalene er store. For bilder er derimot 300 DPI lite. Små bilder krever også mer enn 600 DPI.
  • Bearbeiding for trykk (ombrekking) kan gjøres i Word, men krever tålmodighet og har klare ulemper. Ingen av prosjektene gjør det.(se eget avsnitt).
  • Korrekturlesing bør gjøres med papirutskrifter. Det er vanskeligere å se feil på skjerm.
  • Innhent tilbud fra tre eller flere trykkerier. Prisen kan variere avhengig av opplag og utforming. Hvis du velger stivt omslag er det bare ett firma i Norge som gjør det. Neste bind om Rygge blir trykt i Danmark. Mange trykkerier har avtaler med leverandører i Baltikum og Polen der prisene kan være gunstige. En slik løsning er avhengig av at du leverer et godt definert oppdrag. Dialog underveis er i praksis umulig.

Ombrekking

Utforming av boka i sider med bilder kalles ombrekking. Det er flere program som kan gjøre den jobben, men ingen av dem kan sies å være best. Det er ulemper og fordeler med alle.

Microsoft Word er ikke ideell for bøker, men gjør jobben med noen ulemper. I Word er bildene koblet til teksten slik at et bilde henger sammen med et punkt i teksten. Hvis ny tekst legges inn eller det skjer andre endringer som flytter om på innholdet vil bildene «hoppe hit og dit». Hvis man ikke forstår sammenhengen, vil dette være meget frustrerende. En bok på et par hundre sider med noen dusin bilder vil kreve en rask maskin.

Microsoft Publisher er beregnet til å lage brosjyrer og plakater, men kan brukes for bøker.

InDesign er et profesjonelt verktøy som trykkeriene og fagfolk bruker. Programmet koster en del og det må leies for et par hundrelapper i måneden. Dessuten er det en opplæringsinnsats for å lære å bruke det.

Det finnes noen alternativer som ikke er aktuelle i praksis av forskjellige grunner.

Før du velger verktøy er det lurt å sjekke hvordan du kan løse:

  • Sidenummer, topp- og bunntekst
  • Innholdsfortegnelse
  • Navneregister eller stikkordregister
  • Bildetekster og bildeoversikt

Slekt og Data i Agder har opparbeidet en del erfaring med slektsbøker. De har laget noen veiledninger som er nyttige (rettledningene kan lastes ned gratis for medlemmer. Du finner dem under «butikk» oppe til høyre på hjemmesidene til Vest-Agder).

 

 

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad

Annonse:

banner ad